når frosten slipper taket

jeg drar når frosten slipper taket

når snø og is smelter

skal jeg fosse ned fra fjellene

og ut i det store åpne havet

der er det ikke lenger mulig å skille mitt fra ditt

og jeg kan legge fra meg de tyngste steinene

litt styr blir det

litt papirarbeid

noen mail og telefoner

det hadde vært ålreit

om noen stemte i en salme

og tok i et tak når jeg skal ut

jeg vil nødig stå igjen alene

et karbonadesmørbrød etterpå

med ertestuing og løk

hadde sikkert vært godt