om å bli sett

selvsagt vil jeg bli sett, hvem vil ikke det
men man trenger jo ikke vise fram alt man har
 
det behøver jo ikke nødvendigvis bety at man har noe å skjule
noe som ikke tåler dagens lys
bare at man har mindre behov for å snakke om det
 
som at jeg liker norge rundt, for eksempel
gjerne i selskap med en pose potetgull
 
det er med andre ord
ikke en absolutt nødvendighet
å bli sett
hele tiden
 
noen ganger sitter jeg
faktisk ganske stille
og er fornøyd
med å bli oversett
 
for eksempel når jeg ikke kjenner til den bulgarske romanen
som alle de andre har lest (i alle fall anmeldelsen av)
(X har allerede diskutert den i litteraturgruppa)
 
eller når det bare er jeg som ikke har hytte på fjellet
og således har lite å bidra med
i diskusjonen om alternative toalettløsninger