-
- jeg skulle aldri
sagt nei, sa han
jeg ante ikke hva han hadde sagt nei til og forventet
en fortsettelse, men den kom ikke, det var kanskje ikke så overraskende, sjansen
var stor for at han i så fall måtte ha fylt på med noen detaljer som både kunne
vært pinlige og intime og som hadde ført oss langt vekk fra våre trygge og
vante samtaleområder, men han hadde jo sagt a, så jeg forventet selvfølgelig b og
jeg tidde derfor stille til tross for at det under andre omstendigheter (og i
følge dannet turtaking i samtaler av denne karakter) ville vært min tur til å
si noe, men slik jeg kjente ham, var taushet den mest effektive måten å få ham
i tale på, jeg regnet med at hans sosiale ansvarlighet og behov for å holde
samtalen i gang raskt ville overskygge hva han måtte ha av eventuelle planlagte
strategier og tvinge ham på banen, han ville simpelthen ikke tåle at dialogen
gikk i stå, og det viste seg rett
-
- jeg får aldri den
sjansen igjen, sa han
-
- nei, sa jeg, og det
må du nok leve med resten av livet
med «resten av livet» tok jeg litt sterkt i, men
jeg ville finne ut om den sjansen han hadde gitt slipp på, var av
livsødeleggende karakter eller bare en filleting som for eksempel å si nei til
en kopp kaffe, noe som for så vidt, som innledning til et lengre
handlingsforløp, også kunne ha gitt skjebnesvangre konsekvenser, det er ikke
lett å forutsi konsekvensene av sine handlinger, og selv noe så enkelt som å si
nei til en kopp kaffe kan få store følgevirkninger, man skal være på vakt når
det gjelder slike ubetydelige, men avgjørende detaljer, man kan aldri vite hvilke
katastrofer som kan skje eller hvilke ekstraordinære opplevelser man kan få del
i gjennom å bli tilbudt en kopp kaffe, men jeg ante som sagt verken hva eller
hvem han hadde sagt nei til, det var jo mest sannsynlig noe helt annet enn et
tilbud om varm drikke, så jeg ventet spent på fortsettelsen, men
-
- det var fint å
snakke med en så klok mann som deg, sa han bare, det er ikke mange som ville
forstått hvor tungt dette er, og du har rett, jeg skulle ikke latt den sjansen
gå fra meg, fortsatte han,
dunket meg takknemlig på skulderen og gikk
Jeg er litt svak for denne typen tekst. Trenger ikke å ta slutt egentlig. Ønsker bare mer av det samme. Lett munter utvendig og så alvorlig du bare vil innvendig.
SvarSlett