1952-erne

vi var de som kom etterpå
etter krigen og det som betydde noe
det var ikke noe spesielt med oss
vi var etterdønningene
de mange og de feite
vi hadde mammaene hjemme på kjøkkenet
sang obladi-oblada, gråt i litt i regnværet
og sklei oljeglatt gjennom livet
 
vi kjøpte det vi hadde lyst på og ble det vi ville
vi var de uekte sekstiåtterne
som kunne møtereglene
og slang med i demonstrasjonstogene
fordi det var det man gjorde
eller fordi vi var på leiting etter noe
som kunne fylle tomrommet
 
og da noe omsider begynte å skje
da det dro seg til med søppel, krig og sjukdom
satt vi på hyttene våre med afp
og drakk rødvin i stampen
vi var de som kom etterpå
det var ikke noe spesielt med oss