GJEST

rommet er ikke mitt og krever ikke noe
verandadøren står på gløtt, været er grått
ikke kaldt, ikke varmt, ikke noe egentlig
det er stille, jeg hører en bil
og en mor som roper på barnet sitt
det ber ikke om noe, gråværet
oppfordrer meg verken til å komme ut eller til å bli inne
og jeg skal ingen steder
legger kroppen min på sofaen, sovner og våkner igjen
tenker på den gangen jeg var alene i kirken
på søylene av sol som sprengte seg inn til meg
og på den gangen etter begravelsen
da vi kjørte ut til svabergene ved søm
jeg hadde en syvende sans
med oversikt over solens gang og flo og fjære
samt en tabell over bevegelige kirkelige helligdager
jeg reiser meg fra sofaen og koker kaffe
pisser og legger meg igjen
det er ennå lenge til