det
naturlige hadde vært
at det var han (tomsingen)
og ikke henne (kontrollfreaken)
som etterlot eggeglasset sitt på den måten
men slik var det ikke
mens han
(tomsingen)
med kvesset kniv og kirurgisk nøyaktighet
ryddig og renslig giljotinerer egget
(etter 400 sekunder i kokende vann)
før han frigjør eggehviten fra toppen
for deretter plassere tomlokket
rent og pent nederst i eggeglasset
slik at han, når han rydder frokostbordet
(det er alltid han som rydder)
lettvint og uten søl får skallet ned i søppelbøtta
så driver
hun (kontrollfreaken)
og kakker på egget med baksida av ei teskei
piller av bittesmå skallbiter
og hun fortærer innmaten
hvorpå hun legger alle småbitene
oppi det store tomme skallet
før hun med hellig fryd og stor kraft
dryler skeia gjennom hele stasen
så bittesmå eggeskallbiter
med rester av plomme
skvetter til alle kanter
og klistrer seg fast langs eggeglassveggene
og skaper et grisete merarbeid
for han som rydder
dette med
ryddinga er så sin sak
(hans sak, som antydet)
det som egentlig opptar han, er hvorfor
for det tvinger seg fram noen spørsmål
og de er både av kulturell, relasjonell
og emosjonell karakter
han er fullt
klar over at det finnes
to kulturelt betingede praksiser
knyttet til fortæring av kokt egg
den ene, den kontinentale
er hennes milde
men dog så grisete kakke-pille-metode
den andre, den norske
er hans barbariske
men ytterst renslige giljotinering
han kan
forstå at dersom hun assosierer
hans kontante avkutting av topplokket
med terminale menneskelige praksiser
i stater vi ikke liker å sammenligne oss med
så er neppe effektivitet, ryddighet og renslighet
det foretrukne i et euro-humanistisk perspektiv
i et
relasjonelt perspektiv er det interessant
hvordan hun lar sin milde
kulturelt innøvde kakke-pille-metode
ved måltidets innledning
hennes behov for kontroll
utpregede relasjonelle omtanke
og grunnleggende empatiske innstilling
bli overkjørt av en så grisete praksis
ved måltidets avslutning
det er bemerkelsesverdig
hvordan kontrollfreaken
i et emosjonelt perspektiv
velger fortæring av kokt egg
som den ene utvalgte situasjonen
hun gir faen i all empati og omtanke
(for han som rydder)
og gir seg selv fullt utløp
for sine mest destruktive
og hensynsløse emosjoner
(slike emosjoner bærer vi jo alle på
skynder skribenten seg å tilføye, litt engstelig)
men egentlig
både unner
og misunner han henne
hennes hensynsløse praksis
ved fortæring av kokt egg
han tenker, ganske fornøyd
idet han griper litt tørkepapir
og pirker vekk griseriet fra eggeglasset hennes:
hun må da være temmelig trygg på meg
at det var han (tomsingen)
og ikke henne (kontrollfreaken)
som etterlot eggeglasset sitt på den måten
men slik var det ikke
med kvesset kniv og kirurgisk nøyaktighet
ryddig og renslig giljotinerer egget
(etter 400 sekunder i kokende vann)
før han frigjør eggehviten fra toppen
for deretter plassere tomlokket
rent og pent nederst i eggeglasset
slik at han, når han rydder frokostbordet
(det er alltid han som rydder)
lettvint og uten søl får skallet ned i søppelbøtta
og kakker på egget med baksida av ei teskei
piller av bittesmå skallbiter
og hun fortærer innmaten
hvorpå hun legger alle småbitene
oppi det store tomme skallet
før hun med hellig fryd og stor kraft
dryler skeia gjennom hele stasen
så bittesmå eggeskallbiter
med rester av plomme
skvetter til alle kanter
og klistrer seg fast langs eggeglassveggene
og skaper et grisete merarbeid
for han som rydder
(hans sak, som antydet)
det som egentlig opptar han, er hvorfor
for det tvinger seg fram noen spørsmål
og de er både av kulturell, relasjonell
og emosjonell karakter
to kulturelt betingede praksiser
knyttet til fortæring av kokt egg
den ene, den kontinentale
er hennes milde
men dog så grisete kakke-pille-metode
den andre, den norske
er hans barbariske
men ytterst renslige giljotinering
hans kontante avkutting av topplokket
med terminale menneskelige praksiser
i stater vi ikke liker å sammenligne oss med
så er neppe effektivitet, ryddighet og renslighet
det foretrukne i et euro-humanistisk perspektiv
hvordan hun lar sin milde
kulturelt innøvde kakke-pille-metode
ved måltidets innledning
hennes behov for kontroll
utpregede relasjonelle omtanke
og grunnleggende empatiske innstilling
bli overkjørt av en så grisete praksis
ved måltidets avslutning
hvordan kontrollfreaken
i et emosjonelt perspektiv
velger fortæring av kokt egg
som den ene utvalgte situasjonen
hun gir faen i all empati og omtanke
(for han som rydder)
og gir seg selv fullt utløp
for sine mest destruktive
og hensynsløse emosjoner
(slike emosjoner bærer vi jo alle på
skynder skribenten seg å tilføye, litt engstelig)
og misunner han henne
hennes hensynsløse praksis
ved fortæring av kokt egg
han tenker, ganske fornøyd
idet han griper litt tørkepapir
og pirker vekk griseriet fra eggeglasset hennes:
hun må da være temmelig trygg på meg

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar