«TRYGVE TRASKET» - FRA DEN UFULLENDTE SYKLUSEN «LOGOPEDISTISKE TRIKKEVERS»

trygve trodde at fabrikker
var et sted man skrudde brikker
sammen så de ble til trikker
 
trygve sto på breidablikk
ville ta en grågrønn trikk
ned til trondheim trikkfabrikk
 
men den grønne gråkalltrikken
dro ikke til trikkfabrikken
bare ned til byen gikk den
 
«trikkfabrikker finnes ikke
her i byen,» sa herr prikke
«kan jeg på billetten kikke?»
 
«tregt!» sa trygve mens han trasket
skrekkslagen og overrasket
«ingen trikkfabrikk! forbasket!»

GLEMSEL

 

SURHET

 

HUN TEGNET SKISSER

hun tegnet skisser
var aldri ferdigtenkt
hun avbrøt seg selv
lette etter ord
etter form og farge
lys og mørke
tvilte og skar igjennom
den som tegner skisser
har en drøm
 
(Inger Anne til minne) 

DET ER MYE FINT OGSÅ (HUSKELISTE)

fint å være i gang
med gressklipper’n eller en sang
sove med sokker om natta
turer med piggsko på glatta
lagre en utsikt i minnet
se havet, se solen forsvinne
en maikveld ved visby strand
valmuer og løvetann
juninetter ved trondheimsfjorden
glemme den helvetes kolesterolen
reker og rødvin og gris
poteter og jordbæris
hvile min kropp
la vær’ å stå opp
kaffe, en bit sjokolade
være alene på badet
kauke, gå utenfor rammen
stillhet ved herberndammen
se jentene sitte og skvaldre
unger i alle aldre
leke og ha det gøy
castello med syltetøy
surbrød med ekte smør
kona i kamphumør
sigrid når hun står brud
barbarotti som prater med gud
tranströmers madrigal
nils vik og rosa på bal
dikte om liv og død
sola når den er rød
gyngestoler og trikken
dypdykk i hermeneutikken
t-skjorter xxl
noen som vil meg vel
livet og døden og deg
tilgi meg, er du grei  
__________________________________
                                                                    
Presiseringer:
 
«visby» er den største byen på øya Gotland i Østersjøen
«herberndammen” er et lite vatn nord i Bymarka naturreservat
«castello» viser til osten «Castello creamy white»
«barbarotti» viser til kriminalbetjent Gunnar Barbarotti, hovedperson i en serie romaner av Håkan Nesser, den første kom i 2006
«tranströmers madrigal» viser til diktet Madrigal av Tomas Tranströmer 1989
«nils vik» viser til romanen «Den dagen Nils Vik døde» av Frode Grytten 2023
«rosa på bal» er ei  vise av Evert Taube 1942

 

                              

STEIN

svær og tung ligger den og breier seg på det smaleste
umulig å komme forbi uten skrubbsår og skrammer
leer ikke på seg, taus som et fjell
faen så irriterende
dag etter dag, år etter år
stor, stum og ubevegelig
blir ikke lettere, ikke lysere i leten
synker bare dypere, stadig verre å lee på

utsikten

til slutt
sitter jeg igjen med utsikten
ikke veien dit eller veien derfra
bare utsikten
en ramme av nyutsprunget lauv, kanskje
lite annet, sol eller dis
muligens yr i lufta
en fisker krysser fjorden
jeg hører at han kommer
og jeg hører han forsvinner

vegen

 

FRI

gjennom tårer
ser hun deg
og smiler
 
åpner buret
så fuglen kan fly sin vei
og dø

mai

begynnelsene var fort overstått, det gikk ikke mange maidager før den gjennomsiktige lauvskogen trakk for sine grønne gardiner og lurvete leirfivel måtte gi tapt for frekke løvetenner

men gamlingene satt fremdeles under nakne trær med knappene kneppet og helsetrøyene på, de lot bare bjørka sprette, selv holdt de igjen, fant seg en hegg som også nølte med å la knoppene springe

sevja piplet selvfølgelig, også under gammel bark, våren bruste ømt under rynker og skrukker, men de hadde ikke sunget ferdig den gamle visa ennå, den om frihet og uforløst forventing

begynnelsene

 

far

da jeg var ti
trodde jeg jeg kjente far min
 
det trodde jeg også da jeg var førti
men da var han blitt en annen
 
da jeg ble sytti dro jeg kjensel på noe
jeg ikke hadde tenkt på tidligere
 
jeg er spent på hvem han er
når jeg er åtti

det normale

 

ikke så lenge igjen

 

det enkle

det vanskelige er overalt
som løvetann i mai
 
selv kjentmenn må lete tålmodig
etter det enkle

 

 

 

 

den samme

jeg er den jeg alltid har vært, sa han
det er ikke jeg, sa jeg
jeg har aldri vært den samme
 
har lagt fra meg kalenderen
og gitt faen i toppene
springer ikke for livet lenger
 
finner stier mellom trærne
møter en gammel kjenning
en bortkommen gubbe på sju år

 

en hake

en hake, et hakk i porselenet
en stein i strømmen
 
forbehold når det glir som glattest
forpliktelser når alt ligger til rette
 
kjører inn til siden
vet ikke helt
 
venter til i morgen
dør i grålysningen

det ubegripelige

du behøver verken tro eller tvile
på det jeg sier
 
men om du lytter
kjenner jeg meg ikke så alene
 
jeg er en troende
som ikke tror på mening
 
guds logikk
er over min forstand
 
men det ubegripelige
griper meg
 
og det grenseløse
beveger meg
 
ikke si du forstår
jeg makter ikke selv å forklare
 
barn
og hundre år gamle trær i skogen
 
ordløse rop  
til en gud jeg ikke ser

havn

 

det kommer ikke til å gå slik du tror

det kommer ikke til å gå slik du tror, når du runder neste hjørne, trer du inn i et landskap som du aldri trodde skulle bli ditt, oppdager du noe du aldri la merke til, innser du noe du aldri tok inn over deg
 
i ettertid vil du kanskje minnes et glimt gjennom flortynne gardiner, en anelse du la til side, sløvet av hverdag, blendet av lys eller mørke, et snev av noe du ikke ville forstå, et ubehag, en forpliktelse, en kjærlighet som du aldri trodde skulle bli deg til del