OM Å BAKSE

så vel valmuer som skarnsundbrua
michelle obama, den bengalske tigeren
kvefjordkaka, kirka og ekteskapet
ja, til og med arien vergnügte ruh
av johann sebastian bach
har sitt å bakse med
heldigvis

SAMMEN OG ALENE

 

LØFTER OG SVIK

 

DETALJEN

det var lenge siden jeg leste romanen, og jeg hadde i alle år trodd at hendelsen som forfatteren beskrev, og som jeg så sterkt levde meg inn i, utgjorde flere sider av boka, i alle fall at den opptok et lengre avsnitt

jeg hadde gjentagende ganger i årenes løp referert til episoden i sosiale sammenhenger, beskrivelsen hadde truffet en gjenkjennelig sår følelse i meg, til tross for at den var skrevet med finurlig og selvkritisk munterhet

men da jeg tok ut boka med det bleke omslaget fra hylla og lette fram til den aktuelle teksten, oppdaget jeg at det bare dreide seg om en enkelt setning, ja egentlig bare en liten detalj, noen få ord mellom to kommaer (dette skyldtes i noen grad også forfatterens særegne stil, punktum forekom relativt sjelden i hans tekster)

jeg visste at man aldri skal underkjenne detaljenes avgjørende betydning, verken i romaner eller i livet generelt, men jeg ble likevel skuffet, dog etter hvert mer ettertenksom på forfatterens og skjønnlitteraturens vegne

for hvem sin tekst er det egentlig, når en liten leddsetning, riktignok en svært velformulert leddsetning, kan ligge og befrukte mitt sjeleliv i årevis, ligge og vokse simpelthen, til et helt avsnitt, til flere sider, ja til et helt kapittel inni meg

OM GUD

 

BRA FOLK

de prøvde, de gjorde sitt beste
det var ikke enkelt, det var bra folk
hun hadde bare behov for noe de ikke kunne gi henne

SORIA MORIA

vi hadde verken universelt utformede gangveier
eller trapper med forskriftsmessige rekkverk
vi gikk usikre stier og trådte tvilsomme tuer
som sviktet når vi prøvde å holde oss på beina
vi snublet og falt, rullet nedover ura
og ble liggende lenge før vi reiste oss og haltet videre
man kan, sant og si, så tvil om vi i det hele tatt kom oss noen vei
litt bortover kanskje, litt opp og litt ned
men da vi omsider kom ut av berget det blå
øynet vi soria moria i det fjerne

TYRI

såra eller død furu
fyller kjerneveden med harpiks
blir tyri
 
tyri brenner rolig og lenge
med mørke flammer
som jeg

GAMMEL

han var gammel
og det var ikke unaturlig
at han døde
 
men samtidig døde et barn
som fremdeles lengtet etter mors varme
og fars anerkjennelse
 
en ungdom full av følelser
og en moden mannekropp
som gjerne ville bli berørt
 
det døde selvfølgelig en gammel gubbe også
en sliten kar som lå med sokkene på om natta
fordi han frøs på føttene

AT JEG SPURTE

 

SORGEN

sorgen
like naken som uforbeholden kjærlighet
som tunge trær og fargen på skyene
graverne står klare med spadene i utkanten av kirkegården
verden er som før
jeg helt annerledes

 

NÅ

 

GAVER

vi ga hverandre for store gaver
du hadde ikke plass til min
og jeg hadde ikke råd til din
det var som å ro sin vei:
blikket satt fast i det vi rodde fra

for så vidt

 

INNSIDEN

vil du se innsiden, må du knuse skallet
og nappe vekk den gjennomsiktige hinnen under
det uskyldshvite innenfor kan få noen skrammer
det er sånn som skjer med uskyldshvite innsider
den solgule kjernen er oftest intakt

SELV OM

selv om putin lusker rundt og finner på faenskap med skyggeflåten sin og amerika ikke lenger er til å stole på, selv om regjeringen i det landet som huser etterkommerne fra det tjuende århundres største folkemord, har gjort seg ansvarlig for vår tids verste helvete, selv om høyrepopulismen brer seg som en pandemi, selv om det er lenge siden du har hørt hubroen o-e i sommernatta eller sett pinnsvin drikke melk fra et fat i hagen, selv om regnet fosser ned i snømassene tidlig i januar, selv om du ikke har tall på hvor mange du kjenner som er rammet av kreft, er det helt nødvendig å

          -            stå opp om morran, gå på butikken og handle gulrøtter

-            skuffe snø og sette brøddeig

-            glane på kjøttmeis og gå tur rundt theisendammen

-            sove middag, prate med naboen og gi kona en klem

-            skrive, lese, møte gutta og gå på kino

-            lytte til cohen, synge i kor

-            flire, leike og kose med katta

DE STØRSTE TINGENE

han forklarte hva han hadde lært
om de største tingene
 
jeg for min del hadde bare tenkt mitt
slik alle tenker sitt og tviler
 
tvilen er ikke farlig, sa han
den åpner bare for flere muligheter
 
liksom blomster
høyst virkelige i utallige varianter
 
mørke lodne og fargerike
tynne hvite, nesten gjennomsiktige
 
og noen som ikke ligner blomster
i det hele tatt
 
(til hk)

det finnes

 

det fineste

 

I SIDESYNET

i sidesynet ble jeg oppmerksom på
en betydningsfull ubetydelighet
som jeg ikke klarte å huke tak i
fordi en breial fornuft brøytet seg fram
med sine unødvendige nødvendigheter
hodet mitt er som målskiva etter skuddsalvene