jeg
har blitt ganske god til å bruke lang tid på ganske lite
lese
bøker og glane ut i tomme lufta for eksempel
tenke
på når
eller
om
jeg
skal ta til med det andre jeg skal gjøre i dag
det
første var jo fort gjort unna
(å
skrive liste over dagens gjøremål)
jeg
tror jeg venter til i morgen
eller
i overimorgen
i
overimorgen er en god dag å gjøre ting på
jeg
har alltid likt i overimorgen
det
er ingen sak å glemme det man skal gjøre i overimorgen
kanskje
skinner sola eller kanskje ligger det litt snø igjen på bakken
det
er stille i sofaen
tankene
lurer seg avgårde på egen hånd
åpner
glemmekista
og drar opp noen tause, forståelsesfulle smil som
gjorde meg liten
meldinger
jeg ikke forsto
gamle
bekjentskap, hvor ble de av
men
sesselja er der, og doktor rieux
og abdel latif
barbarotti spør om
vi ikke snart bør ses igjen
ja
til og med evert bäckström kommer luskende med salamien
det
blir litt mye liksom
jeg
tror jeg unner meg en dupp
jeg
ble så trøtt med ett
Sesselja:
kvinnelig kjærlighetsideal i Bergsveinn Birgissons roman «Reisen til
livsvannet» («Lifandilifslækur» 2018)
Bernard Rieux: lege
i Albert Camus’ roman «Pesten» («La Peste» 1947)
Abdel Latif: lite
ideell far og lik i Khaled Khalifas roman «Døden er et slit» («Al Mawt ‘Amalon
Shaq» 2015)
Gunnar Barbarotti: kriminalbetjent
i Kymlinge, hovedperson i 5 romaner av Håkan Nesser
Evert
Bäckström: korrupt kriminalkommissarie og vulgær antihelt i Leif GW Perssons
kriminalromaner
Ha,ha...dikt med referanseliste. Bra dikt forøvrig. Prøver å si til meg selv at jeg ikke kjenner meg igjen.
SvarSlett