på en eller annen jernbanestasjon må det ha stått noen på perrongen og ventet på ham

jeg fikk aldri klarhet i hvor han egentlig kom fra
om han i det hele tatt kom fra noe sted
for han pakket egentlig ikke opp bagasjen
og hadde aldri et sted å vende tilbake til
 
en dag gikk han av ferja eller toget
eller var det bussen
og ble en del av gjengen, like gammel som oss
men en gammel mann allerede i gymnaset
 
alltid vennlig og forekommende
men også en som trakk seg unna
for å riste av seg forventinger
kan jeg huske at jeg tenkte
 
da jeg så ham rusle for seg selv
nedover mot jernbanestasjonen
for å kikke på togene
og drømme om et stoppested
 
en dag må han tatt plass i kupeen
for han ble borte i mange år
før han dukket opp igjen, forandret
yngre enn i gymnaset
 
og jeg skjønte at på en eller annen jernbanestasjon
må det ha stått noen på perrongen og ventet på ham
tatt ham i hånda og sagt her hører du hjemme
her kan du gå av

(Steinar Bjerkestrand til minne)