EN UNØDVENDIG BERØRING

uten at det på noen måte angikk meg
tenkte jeg det var helt unødvendig
at hånden hennes berørte hans
men jeg tok meg i det
for hva visste vel jeg om hva som var nødvendig
det var en høyst beskjeden bevegelse
bare flaks at jeg la merke til den
uflaks i hennes perspektiv vil jeg tro
berøringen var jo ikke et budskap til meg
selv om det ble det
et uvillet og uklart budskap riktignok
revnende likegyldig for min del, selvfølgelig
men like fullt et budskap
 
det fantes selvfølgelig en mulighet for
at han ikke var forberedt
men på den annen side
kunne de også ha meddelt hverandre et eller annet
som legaliserte berøringen
han kan ha betrodd henne at mora hans var sjuk for eksempel
eller til og med død, hva vet jeg
han hadde ikke sagt noe til meg om dødsfallet
eller hun kunne være forelsket i ham
det var den banale tolkningen
og kanskje kjente han allerede til hennes følelser
i så fall var berøringen en helt unødvendig forsikring
 
men hvem spør en forelsket
om hvilke berøringer som er nødvendige
hun rant over av følelser
og kunne ikke la være skvette litt på ham
det var jo ingen andre det var meningsfullt å skvette på
og han var ikke skvetten, lot seg ikke merke av berøringen
jeg registrerte i alle fall ingen motreaksjon
ingen medreaksjon heller for så vidt
kanskje ble han ille berørt og prøvde å overse tilnærmelsen
eller kanskje la han slett ikke merke den
kanskje tolket han den bare som en tilfeldig kom-borti-greie
siden hun likevel var ute og viftet med hendene
hun var jo den typen, stadig i bevegelse hit og dit
både oppmerksom og uoppmerksom
skjødesløs liksom, kom borti folk
men det hadde aldri vært nødvendig
eller unødvendig
å komme borti meg på den måten