DEN SISTE ÅTTENDEDELEN

etter å ha levd sju åttendedeler
av min, statistisk sett, tilmålte tid
og alt ble som det ble
resultatet av åpenbare
så vel som dunkle
for ikke å si tilfeldige
årsakssammenhenger
 
har jeg kommet i tvil
om det ålreite jeg gjorde
i løpet av de første sju
egentlig var særlig ålreit
og om noe av det dumme
kanskje ikke var så dumt likevel
 
og om det er sorgen
den forbannede trollsplinten i øyet
som forårsaker usikkerheten
eller om det bare er sånn det er
når man tar fatt
på den siste åttendedelen