planken

en vasstrukken plankebit lå og skvalpet i brakkvannet
og jeg hadde bare noen sekunder på meg for å avgjøre
om jeg skulle fiske den opp
eller la den seile videre med strømmen
sammen med alle de andre ubetydelighetene
jeg hadde valgt å ikke legge merke til
 
rullesteinssangen og valmuer i sprekkene
den gule prammen, sommerfuglen på lakenet
to ord som aldri tidligere hadde gjort noe meningsfullt sammen
og en enslig vott på stien
det alvorlige draget over ansiktet ditt
eller smilet, for så vidt, bevegelsen
 
man vet sjelden om man gjør det rette, før man gjør det
men da jeg grep tak i planken, falt noe på plass
så jeg fjernet rusk, vasket den og la den på verandaen
sand, stein og svaberg hadde slipt bort de spisse kantene
og etter hvert som den tørket, ble treet grått som sølv
og som håret til en som har levd lenge