fantastisk

ble hennes

så fantastisk

fordi hun sa

det ville bli det

og mitt

sånn passe

fordi jeg hadde

mine tvil

humler

jeg virrer omkring

surrer og somler

sannelig godt

hun har sans for humler

holbergs bønn (og min)

herre, tilgi meg min synd

når mine overbevisninger

framstår for mine oldebarn

som grov urett

venner igjen

vi er venner igjen og holder hverandre i hendene

hopper over alle strekene på fortauet og prøver å glemme

at genseren var for trang og den hvite strømpebuksa for klumpete i foten

at det ble for vanskelig å bestemme seg for grøt eller knekkebrød

og helt umulig å la være å stikke fingeren i peanøttsmøret

vi er venner igjen og holder hverandre i hendene

jeg ville jo også hyle og rive av meg alle klærne

få det ut i stedet for å ha det alene inni meg

alt som ikke stemmer

alt som ikke stemmer:

mimir og per, snøvær i mai

røkt torsk, krim og kviser

toogtjue søyer på en holme

og væren helt alene på en annen

døden, selvfølgelig

og at du elsker meg

skam

vi har flyskam og kjøttskam og bensinskam

mindre-enn-en-meter-avstand-til-hverandre-skam

og den gode gammeldagse dumme-seg-ut-skammen

som vi alle skammer oss over

slik vi kanskje bør

men hva med de skamløse

som setter oss i forlegenhet

fordi de ikke skammer seg i det hele tatt

jeg tenker ikke på ungene:

lopper i blodet er noe annet enn svin på skogen [i]

jeg tenker på dem som ikke vil hente slitne unger fra Moria

på hegdefondmilliardærer og deres festdeltakere

på equinorledere og sjefer som tjener mer enn statsminsteren

på dem som raserer skogene, tømmer havet og kaster søpla over ripa

og på donald, selvfølgelig

skamløshetens store far

---

[i] Formuleringen er lånt fra et barnedikt i samlingen «Du er så rar» av Einar Økland (1972)

tyven

jeg er en tyv

elsker å bli elsket

ikke slipp meg

er du snill

hver celle i kroppen

hun smilte og spurte

om jeg hadde kommet over det

godt hun forsvant opp trappa

før jeg rakk å klabbe til henne

hver celle i kroppen

husket

du

mørket var så stort

i vinduet så jeg bare meg selv

men du slukket lampene

og slapp tusen kjærtegn inn

underholdningsverdien

underholdningsverdien

må være grunnen til

at de dag ut

og dag inn

sender rapporter

fra Trumps pressekonferanser

for underholdning selger

og alt som selger er bra, sier Trump

very good faktisk

faktisk very, very good

og jo mer det selger

jo sannere blir det man selger

salgstall er sannhetens målestokk

og ingen har noensinne solgt så mye som meg

never ever, sier Trump

ingenting

hva tenker du på

ingenting, sier du

men jeg har hørt mors tunge sukk

når hun ville vi skulle tro 

at det ikke var meningen

vi skulle høre henne

usikre notater

fyttikatten gjør som det passer ham best

likegyldigheten er tilfeldighetenes kalde søster

fluene stanger mot vinduet

og det kan gå bra

men det kan bli verre

det er vanskelig å vite

om den lunkne er kald eller varm

det er overgangen som er hellig

det er overgangen som er hellig

morgenen og skumringen

beslutningen, overgivelsen og den nye innsikten

er Gud

det er når Mikael stikker spydet i dragen

Gud er

solen er ikke Gud, ikke Mikael heller

og når sirkelen er fullendt

avtar den

stubben

i hundre år har bjørka vokta huset

men nå er sprekken blitt så djup

at vi skjønner hun begynner å få nok

vi sier ikke så mye, naboen og jeg

vi sager, kløyver, stabler

men det slenger noen kommentarer, selvfølgelig

om tette årringer og seigt virke

om furer, råte og tunge greiner

som får kløyver’n til å svette

til slutt drar vi av oss lua

tar en dram og tørker panna

kikker på stabelen

som skal gi oss varme noen år

og stubben, sier naboen, hva gjør vi med den

han kjenner meg og ser på meg og ler

den kan jo være god å sitte på

han skjønner jeg begynner å få nok

den får stå i førti år, flirer jeg

til kirkevergen sier den må slettes

jeg har blitt ganske god til å bruke lang tid på ganske lite

jeg har blitt ganske god til å bruke lang tid på ganske lite

lese bøker og glane ut i tomme lufta for eksempel

tenke på når

eller om

jeg skal ta til med det andre jeg skal gjøre i dag

det første var jo fort gjort unna

(å skrive liste over dagens gjøremål)

jeg tror jeg venter til i morgen

eller i overimorgen

i overimorgen er en god dag å gjøre ting på

jeg har alltid likt i overimorgen

det er ingen sak å glemme det man skal gjøre i overimorgen

kanskje skinner sola eller kanskje ligger det litt snø igjen på bakken

det er stille i sofaen

tankene lurer seg avgårde på egen hånd

åpner glemmekista 

og drar opp noen tause, forståelsesfulle smil som gjorde meg liten

meldinger jeg ikke forsto

gamle bekjentskap, hvor ble de av

men sesselja er der, og doktor rieux og abdel latif

barbarotti spør om vi ikke snart bør ses igjen

ja til og med evert bäckström kommer luskende med salamien

det blir litt mye liksom

jeg tror jeg unner meg en dupp

jeg ble så trøtt med ett

Sesselja: kvinnelig kjærlighetsideal i Bergsveinn Birgissons roman «Reisen til livsvannet» («Lifandilifslækur» 2018)

Bernard Rieux: lege i Albert Camus’ roman «Pesten» («La Peste» 1947)

Abdel Latif: lite ideell far og lik i Khaled Khalifas roman «Døden er et slit» («Al Mawt ‘Amalon Shaq» 2015)

Gunnar Barbarotti: kriminalbetjent i Kymlinge, hovedperson i 5 romaner av Håkan Nesser

Evert Bäckström: korrupt kriminalkommissarie og vulgær antihelt i Leif GW Perssons kriminalromaner

ikke mange ukene siden

det er ikke mange ukene siden

vi satt tett inntil hverandre, spiste og drakk

stakk hodene sammen under kvissen

kysset kona under nyttårsrakettene

og ga naboen en klem

i går vinket jeg til JK

som var ute med hagesaksa

men jeg kunne ikke støtte ham

i gardintrappa

i dag er det stille og hvitt

vi visste jo at jula

ikke varer til påske

men i år varer fasten til st hans

og det er usedvanlig lite spesielt

at kona og jeg har en kveld sammen

jeg som til vanlig går og suller for meg selv

jeg som til vanlig går og suller for meg selv

merker ikke så store forskjeller

jeg pleier jo likevel å ta bussen utenom rushtidene

sporten har forsvunnet selvfølgelig

og gitt meg enda bedre tid til å tenke

på døden for eksempel

døden er ikke et ukjent emne for oss i risikosonen

og på ungene selvfølgelig

vi i risikosonen tenker mye på ungene

jeg liker bedre å tenke på ungene

og døden

enn å fylle ut en søknad til forsikringsselskapet

for å få igjen pengene for den turen til Paris

jeg og gutta skulle vært på akkurat nå

akkurat nå skulle vi spist lunsj på Le Procope

dukket ned i overfylte metrostasjoner

og sett PSG på Stade Saint-Germanois

i stedet snører jeg på meg piggskoa

og finner en sti gjennom vinterskogen

der jeg ikke møter noen andre enn meg selv

tenker på tiden

at jeg skal synke ned i den

i stedet for å jage den

og på disse usynlige dyrene

som kryper fra menneske til menneske

og tvinger oss inn i oss selv

jeg går ikke tom

jeg går ikke tom

jeg har kaffe

flere pakker røyk i skapet

og så mange uleste bøker at det holder i lang tid

men det ligger fire døde fluer i vinduskarmen

og sjøen går hvit 

bjørka

den gamle bjørka var opprørt i natt

slengte fra seg sine svarteste kvister

og rablet rasende på snøen

nå strekker hun på seg i morgenstilla

og venter på viskelæret

lette fjon henger allerede i lufta

blåmeisen

den brisker seg ikke, blåmeisen

der den sitter i berberissen

og bruser med fjøra

den fryser

like godt å si det som det er