Jeg brennmerker andre med det jeg gjør så vel som med det
jeg ikke gjør, både det jeg gir og det jeg holder for meg selv, det jeg tar og
det jeg lar bli liggende. Velger jeg å gå, risikerer jeg å komme fram. Velger
jeg å bli værende, kan jeg holde fram med å rydde i mine papirer. Det er en
solkald formiddag i november, jeg står på verandaen og ser angrepet komme. De
kraftige vindkastene river løs det mest gjenstridige blodbøklauvet og hele
himmelen er med ett fylt av svart, stivt lauv som jeg vet vil samle seg i
hauger foran inngangsdøra mi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar