«Konsekvent menneskelighet er guddommelig, og kan koste livet» sa han

«Konsekvent menneskelighet er guddommelig, og kan koste livet» sa han. «Menneskelighet kan vel defineres på mange måter,» sa jeg, «du sikter vel til medmenneskelighet, til kjærlighet og solidaritet med de utstøtte og undertrykte. Min menneskelighet kan nok dessverre heller beskrives som skrøpelig, svikefull og sårbar, og den er neppe særlig guddommelig.» Men jeg visste at min menneskelighet ropte etter den guddommelige, og særlig etter tilgivelse. Da så han på meg og svarte stille at kanskje skrøpeligheten også er en del av det guddommelige. «Er svakhet, avmakt og lidelse også guddommelig?» spurte jeg. Det var vanskelig å tro. «Både langfredag og påskedag,» sa han. «Ikke etter hverandre, men samtidig. I denne verden. Her mellom deg og meg.»
Jeg hadde nok en gang hadde gått i fella og bøyd unna for selvmedlidenhet og ansvarsfraskrivelse.