Blåmann

blåmann

blåmann

en dag river blåmann tekstene i biter

og håper noen snart vil tømme papirkurven

det er vanskelig å si mye når man har mye å si

og det er vanskelig å tie når man helst vil slippe

ha barmhjertighet

si lite

for det er de korteste tekstene som blir liggende

”nei, jeg husker ikke hvordan maten smakte”

hva var det du husket, blåmann

blåmann

blåmann

en dag møtte blåmann en engel

som ikke brukte annet skriveredskap

enn sin røde leppestift

hun var en vanskelig samtalepartner

for han hadde så meget å si

men han lot henne slippe til

med sitt røde dikt

så alle blåmanns tekster gikk i oppløsning

blåmann

blåmann

en dag sitter blåmann

i sin Hillman

og venter i regnværet

han slår motoren av og vindusviskerne

og det blir straks kjølig

og vanskelig å se ut

derimot ser han rattet klart

instrumentbordet

og seg selv i speilet

blåmann

blåmann
det lukter geit av ragget ditt