Teipen

Anna liker å teipe. Anna er flink til å teipe. Anna har øvd seg lenge. Hun klarer å rive passe store biter av teipstativet. Teipen klistrer seg ikke sammen så ofte heller. Tennene på det hvite teipstativet er best. Den teipen er breiere også. Men den er ikke så blank som teipen på det tynne blå stativet med de ekle tennene. Men da kan jo Anna bruke saksen sin i stedet.

Når Anna teiper på det blanke salongbordet i stua, blir teipen nesten borte. Anna ser bare en stripe på hver side når solen skinner på bordflaten. Pappa har ikke oppdaget teipen på salongbordet ennå. Når han oppdager den, flytter han teipene opp i det høye skapet igjen. Det er tungvint, for da må Anna klatre opp på en høy stol for å få tak i dem. Hvis ikke mamma tar dem ned igjen. For mamma synes godt Anna kan få teipe litt, når hun trenger det.

Når Camilla i barnehagen sier at Anna ikke får være med de andre jentene å leike fordi hun har for kort hår, synes Anna det er det fint å teipe litt bak skinnsofaen når hun kommer hjem. Når hun drar teipen av, sitter det litt sofa igjen på teipen. Akkurat som når hun teiper på veggen. Pappa liker ikke at Anna teiper på veggen. Han sier han ikke har tenkt å male om stua hvert år. Pappa forteller Anna hvor hun ikke skal teipe. Mamma sier ikke så mye. Mamma liker å teipe selv hun.

Anna har teipet igjen hullet i sitteplata på tripp-trappstolen. Det er fint å teipe på kjøkkenskapene. Særlig på håndtakene. Og på kjøleskapet. Og på golvet i stua. Og på badekaret. Pappa sier at Anna kan teipe på avisa, men bare på sidene og ikke på kanten. For da får han ikke åpnet avisa, sier han. Men da kan jo bare Anna komme med saksen sin, og klippe litt, og hjelpe pappa med å åpne avisa.

De voksne i barnehagen tror ikke at Anna bryr seg noe om at hun ikke får være med Camilla og de andre jentene å leike. Men selv om Anna står for seg selv ved vinduet med bamsen og putene og boka om den lange reisen, så tenker Anna likevel at hun skulle ønske hun hadde lenger hår. Og hun skulle gjerne ha teipet litt i barnehagen også. 

Men Rita kommer sikkert til å skjønne når hun kommer i morgen. Og mamma. Mamma sier at hun skjønner at Anna er lei seg. Mamma kommer til å snakke med Rita slik at Rita helt sikkert skjønner at Anna er lei seg. Når Anna skal i barnehagen får hun ta på seg den stripete kjolen hun har fått av mormor som er død, og kule-smykket. Og uten at pappa vet det, har hun lagt teipen og saksen sin ned i barnehagesekken.