Kategorier

fredag 27. januar 2023

fire motiv

fire motiv
ei skråning og en vegg
en garasje og ei strand
 
skråninga er rein
slik jeg ser den fra bunnen av bakken
grønn om sommeren, hvit om vinteren
to-tre lauvtrær bryter horisonten
ingen hus, ingen skog, ingen fjell
men en stor åpen himmel
hvit, blå, stundom svart
 
veggen er grønn
gjemmer seg bak biblioteket og et tungt tre
en ask kanskje, eller en lønn
brytes opp av rektangler: vinduer, luke, dør
i dagslys speiler vinduene landskapet
om kvelden blir de gjennomsiktige
det henger et kvinneportrett i et av dem
ingen folk, døra er alltid låst
 
garasjen er gammel
porten skakk og malingen i ferd med å falle av
kanskje står det et kjøretøy der inne
en blankpusset, for lengst avskiltet citroën
det lar seg ikke undersøke
før isen smelter til våren
og porten muligens lar seg åpne
 
stranda er ugjestmild og grå
stein på stein så langt øyet rekker
ternene stuper, havet glitrer
måkene driver med vinden
båten er trukket langt opp på stranda
den gamle fiskerhytta lukket og forlatt
jeg finner ly ved en tjærebredd vegg
drar opp glidelåsen på anorakken
og lar alle tidsbegrep fare




fredag 20. januar 2023

OM Å RANE BEGREP

de smarte har forstått
at om de vil vinne
må de omfavne begrepene
og uskadeliggjøre dem
 
så da utbyggerne skjønte at klima og miljø solgte
ble plutselig alle prosjekter grønne
vi fikk miljøvennlige firefelts motorveiprosjekter
og dersom man satte inn en ekstra søppelkasse i kjøkkenskapene
kunne hele leilighetskomplekser bli grønne
selv om det var flere kilometer til nærmeste grøntareal
 
og da skolepedagogene forsto at leiken var inne i varmen
til tross for clement og pisa og livets generelle alvor
sørget de for at 6-åringene fikk leike
men bare det lærerne bestemte at de skulle leike
så ungene fremdeles kunne pugge multiplikasjonstabellen
på en leikbasert måte til forveksling lik gamlemåten
det ble kanskje ikke så artig å leike lenger
men livet er da heller ingen leik



fredag 6. januar 2023

håp

leter etter håp
mellom røde rognebær
bak blå gardiner
blant barn og i bøker
over alle grenser
og i ditt ansikt



torsdag 29. desember 2022

NYNORSKDIKTET

eg trur
dei trur
eg er ei høne
men eg er ein spurv
spurvare enn nokon gong



fredag 9. desember 2022

om ulver, mår, pinnsvin og elefanter

det finnes ulver, selvfølgelig
som går rett i strupen på deg
og nattdyr av mårfamilien
som snur ryggen til
og sprer sure, illeluktende væsker
det finnes pinnsvin
som krøller seg engstelig sammen
med alle piggene ute
og elefanter som aldri glemmer




















(Elefant med god hukommelse. Okavangodeltaet, Botswana)

 

tirsdag 22. november 2022

en betydelig svekket tilstedeværelse

jeg skjønner at formuleringen
«jeg sover når jeg sover og er våken når jeg er våken»
umiddelbart kan virke nokså meningsløs
men slik var det altså og slik er det ikke lenger
for skillet mellom «sovende» og «våken» er betydelig svekket
før sovnet jeg da jeg la hodet på puta
våknet ikke før det var morgen
og var rimelig tilstedeværende hele dagen
 
nå legger jeg meg ved midnatt (slik jeg alltid har gjort)
sovner kanskje etter en stund
våkner etter en time eller to
halvsover, våkner og sovner igjen
drømmer og tenker rare tanker i drømmene
ligger våken og drømmer rare drømmer i tankene
står opp og tisser og legger meg igjen uten å få sove
sovner likevel og våkner uten å skjønne at jeg har sovet
 
men også når jeg er ute og går
jeg kan stå ved fem-sti-krysset på solemsåsen
og gå videre uten helt å skjønne hva som satte meg i bevegelse
uten å oppfatte at jeg gikk
jeg er plutselig helt nede ved baklidammen
og har ikke lagt merke til stiens beskaffenhet
eller om jeg har møtt noen på veien
har ikke lagt merke til noe som helst
et eller annet brakte meg ut av fatning
eller inn i en annen fatning, er kanskje rettere sagt
 
muligens var det en klissete seigmann på stien
som en eller annen unge hadde kastet fra seg
i protest mot å bli bestukket til å gå videre på egne bein
som satte i gang mine assosiasjoner
ungen var sikkert trøtt og ville sove
hvem vil ikke det, det vet jeg alt om
seigmannen lå i alle fall der
og påvirket min fatning, min oppfatning
og når jeg våknet, var jeg altså helt nede ved baklidammen
jeg hadde til og med spasert over hele demningen i ørska
 
det var først der
på den andre siden av baklidammen
at jeg våknet, oppfattet skiltene
og måtte bestemme meg
om jeg skulle jeg gå oppover mot lavollen
nedover mot theisendammen
vestover mot geitfjellet
eller ta stien ned til sommersetra
(det var jo dette krysset som burde hett fem-sti-krysset)
 
dette glidende skillet mellom «våken» og «sovende»
denne manglende tilstedeværelsen
kunne selvsagt være et tegn på alderdomssvekkelse
jeg foretrakk den betegnelsen
den var mer forståelsesfull enn andre diagnoseforslag
det er jo så meget som trenger på
i hodet til en gamling etter et langt liv
etter en lang vandring i uoversiktlig skogsterreng
med dype daler og høye fjell
ikke rart man blir trøtt
alt dette glemte som krever å bli husket
folk, rom og landskap
rystende skam, euforisk fryd
satans svik og umistelige tap
 
eller kanskje ikke
kanskje så jeg noe jeg ikke før hadde innsett
dører som åpnet seg ved svekkede spenninger
jeg valgte stien mot sommersetra
stanset opp ved en grind, åpnet
og bøyde av mot høyre gjennom en glissen skog
vakkert gjennomlyst av lav novembersol
kom ut på ei slette, så utover fjorden fri og blå
det begynte å bli kjølig og på tide å komme seg hjem
til en dupp på sofaen 



fredag 4. november 2022

lever for å leve, lever for å dø

jeg er en liten bekk, bare, som leker gjennom lyngen
slår følge med elver som raser gjennom landskapet
med flommer av tro og svar på store spørsmål
 
men alt vann, elver og bekker er på vei mot havet
som taust tar imot som om ingenting har hendt
selv nilen, yangtze og amazonas forsvinner sporløst uten svar

(Bildet av Helgumannens fiskeläge på Fårö er fra mai 2022)



lørdag 29. oktober 2022

hvor ble de av

hvor ble de av alle sammen
ikke de døde, de døde har låst døra etter seg og har det bra
men de som ble borte i vrimmelen, som forsvant ut til siden
ramla inn ei dør eller satte seg på en buss og ble borte
noen sa kanskje ha det og på gjensyn
det er jo slikt man sier når man drar
ingen grunn til å gruble over løfter utgått på dato
noen sa faen, selvfølgelig, vendte ryggen til
bygde seg steinhus på den andre siden av fjellet
nektet å overveie alternative sannheter
noen bøyde nakken
gikk lydig dit de trodde de måtte gå
ute av stand til å legge fra seg ryggsekken
noen dro hjem igjen og fant det meste gjengrodd og forlatt
vegret seg for å ringe på hos noen de en gang kjente
redde for å komme et eller annet for nær



fredag 21. oktober 2022

QUOM MORI

hold fest når jeg dør
spis svinesteik og smågodt
og is med marengs og sjokolade
prat og le og drikk vin når jeg dør
og om noen absolutt må lese dikt
så la nå endelig vedkommende slippe til
men ett dikt er nok
kast regnskapsboka i søpla
og syng når jeg dør
syng fridtjof i arkadien
sommarpsalm og kamerat pære
la hud velsigne hud
dance me to the end of love
og stem til slutt i
alle de tjueseks versene
den ljuse dag gaar under
for når man er sliten og trøtt
er det godt å legge seg til hvile
 
Referanser:
Cohen, Leonard 1984: Dance me to the end of love fra albumet Various Positions
Dass, Petter 1690: Den ljuse dag gaar under eller En smuk Aften-sang som et Guds Barn og hver Christen kan bruge
Risnes, Ulf 1990: Kamerat pære fra albumet 365 fri av Tre små kinesere
Taube, Evert 1938: Fridtjof i Arkadien
Wirsén, Carl David af 1889: Sommarpsalm 



fredag 23. september 2022

hjelpeløs

i et hjelpeløst forsøk på å framstå klok og erfaren
siterte jeg enquist:
«hellre tillsammans med de fördömda än de frikända»
for det var tunge greier du hadde å fortelle
 
men du hørte ikke etter
det du sa, sa du mest til deg selv
som om det var viktigere å si det høyt
enn å si det til noen
 
ordene dine hang i lufta
slik små regndråper henger før de faller
 
men senere, da jeg lå våken i nattemørket
landet de selvfølgelig
styrtlandet til og med
og skar seg inn i kroppen min:
«jeg vet ikke, jeg er redd, jeg vil så gjerne leve»

Fra Enquist, Per Olov 1991: «Nedstörtad ängel» 



fredag 16. september 2022

da bikkjene sluttet å gjø

da bikkjene sluttet å gjø
kjente jeg en form for savn
 
da alle gikk til samme side
veltet båten



torsdag 1. september 2022

mitt innerste

mitt innerste følger havets rytme
bølger, bevegelser og skygger
regndråpenes møte med overflaten
tangloppenes dans i tareskogen
måkenes skrik over de døde krabbene på rygg i fjæra
jeg har aldri hatt særlig tillit til mitt innerste 



fredag 26. august 2022

om å skifte mening

hvis jeg er litt diffus
er det bare fordi jeg er i ferd med å skifte mening
den smaker ikke så godt lenger
ser ikke like fresh ut heller
som en pakke salami utgått på dato
en gang så frisk og rød, nå både grå og feit
men vi er gamle venner, meningen og jeg
det har alltid vært oss, liksom
så helt kvitt hverandre blir vi vel aldri



fredag 12. august 2022

sånn er det

- sånn er det, skjønner du
som om jeg ikke for lengst hadde forstått
ikke akkurat sånn, riktignok
annerledes nok til at det utgjorde en avgjørende forskjell
mer mitt liksom



fredag 5. august 2022

alt tapt er eid

alt jeg har tapt, har jeg en gang eid
jeg står midt i elva
midt i det ustoppelige friske levende vannet
og hvert øyeblikk krever at jeg slipper



fredag 29. juli 2022

jeg beklager

jeg beklager, dette er meg
og det har jeg ingen grunn til å si meg fornøyd med
selv om det er den beste utgaven av meg
den eneste, faktisk,  med noen små unntak
jeg kan for eksempel framstå
i en litt bedre versjon på lørdag
da skal jeg nemlig lage lasagne
og åpne en barbera fra piemonte
på den annen side kan jeg ikke garantere for søndagsutgaven
slik RBK spiller for tiden
men jeg gjør så godt jeg kan
selv om jeg blir sur når du blir sinna på meg
fordi du snubler i dørstokken
det er jo sånn du er og sånn er ikke jeg
men i motsetning til meg blir du fort blid igjen
og takknemlig fordi jeg går stille i dørene
den stunda det tar å bli blid
jeg for min del er tilfreds med
at jeg slipper å tenke positivt mens jeg er sur
og dagen etter spør du kanskje
om jeg vil ha en bit sjokolade med nøtter
og da kan jeg kanskje tilby deg noen lovehearts
(hvis jeg har blitt blid igjen allerede)
og kanskje til og med fortelle om det vanskelige
og du kan kanskje fortelle meg om det tunge
selv om det du forteller om det tunge
ikke hjelper meg med det vanskelige
og det jeg forteller om det vanskelige
ikke hjelper deg med det tunge
men det hjelper jo å fortelle
og de som sier at grønnsaksmoothie
hjelper like godt som lovehearts
og sjokolade med nøtter
prøver bare å lure oss



fredag 22. juli 2022

stengt dør

en dag var døra stengt
og jeg måtte innse
at den egentlig aldri
hadde latt seg åpne



tirsdag 19. juli 2022

blomsterdagene

blomsterdagene, så klart, og uværsdagene
boblejakkedagene og fiskepinne-dagene
også de dagene vi holdt om hverandre
de dagene vi holdt hverandre fast



torsdag 7. juli 2022

ikke fortell meg hva diktet handler om

ikke fortell meg hva diktet handler om
jeg må selv dra fra gardinene
vi går bortover skogsstien
og kommer til den store, tunge steinen
du smiler til en venn
jeg bøyer nakken og ser bort



fredag 1. juli 2022

hun så ham i øynene

hun så ham i øynene
han lurte på hvordan han burde se ut
hva hun ville ha av ham
lyktes ikke med å skyve unna en irritasjon
over å bli tvunget til å si det hun ville høre