Kategorier

fredag 13. september 2019

drømmene


drømmene
var ikke snille med meg
i natt

de klemte på ei kvise
som ikke ville ut

heldigvis har jeg ei
med sansen for slikt

hun ba meg
vende ryggen til

fredag 6. september 2019

når frosten slipper taket


jeg drar når frosten slipper taket
når snø og is smelter
skal jeg fosse ned fra fjellene
og ut i det store åpne havet

der er det ikke lenger mulig å skille mitt fra ditt
og jeg kan legge fra meg de tyngste steinene

litt styr blir det
litt papirarbeid
noen mail og telefoner

det hadde vært ålreit
om noen stemte i en salme
og tok i et tak når jeg skal ut
jeg vil nødig stå igjen alene

et karbonadesmørbrød etterpå
med ertestuing og løk
hadde sikkert vært godt



torsdag 29. august 2019

eff


effen strekker seg fra loftet
og langt ned i kjelleren, sa frøken frodig
og lente seg over oss
for å vise hvordan
vi skulle holde pennen

og selv om vi kjente puppen hennes i ryggen
eller kanskje nettopp derfor
så nikket vi frenetisk
og forsto veldig godt
hun hadde så jævlig dårlig ånde

men vi lærte effen
det gjorde vi
og den var god å ty til
der vi sto og frøys i friminuttene
frøys og feis og sa faen

vel, jeg sa ikke faen
må jeg innrømme
jeg var ikke tøff nok
til å ønske meg nappaskinnjakke
til konfirmasjonen heller

jeg kjøpte semska og hørte på beatles
de tøffe hadde nappa
og hørte på stones
de hadde mye lengre hår
og mange flere kviser

men jeg hveste noen effer
for meg selv
noen frustrerte slangelyder
for fengsel
flukt og frihet

og for felicia, selvfølgelig
og frida og fanny
og alle mjuke jenter
og det de hadde
som ikke vi hadde

mandag 19. august 2019

en stubbe i allmenningen


jeg eier ingenting
jeg er en stubbe i allmenningen

jeg kan ikke lenger gi deg ly
under de tunge greinene

men de dagene
da ingenting er godt nok

kan du sette deg ned
her hos meg





lørdag 27. juli 2019

Jeg har aldri vært i Sagesund


Et ord i en notis i Klassekampen om en kunstutstilling i Sagesund ble til en madeleine-kake a la Marcel Proust.

Sagesund. Hva var det med Sagesund?

Jeg sitter i hagen i Trondheim. Her har jeg bodd hele livet. Det er juli, jeg har nådd pensjonsalderen, sola skinner og et ord vekker barndommen i meg til live.

Sagesund. Hvorfor dro de til Sagesund? Hver sommer tok min tante og onkel med seg Nils, min beste kamerat, i sjekta og dro på overnattingstur fra Arendal til Sagesund.

Vel, jeg lurer ikke lenger på hvorfor de dro til Sagesund. De hadde sikkert hundre gode grunner for å dra til Sagesund. Jeg lurer på hvilken madeleine-kake Sagesund ble i meg.

Både mor og far var fra Arendal. Det var der slekta var. Særlig på det lille tettstedet Guldsmedengen ved byfjorden bugnet det av tanter og onkler og gammeltanter og gammelonkler og ikke minst en haug fettere og kusiner. Og vidåpne dører hvor jeg var velkommen uten å være invitert.

Så fort det ble sommerferie lempet mor og far oss inn i baksetet på Skodaen, la all bagasjen under en grå presenning på taket, og kjørte til Arendal. Hjem til alle de åpne dørene, de bløte konsonantene og skarre-r-ene. I Trondheim var det ingen andre enn meg som skarret. Skarring hørte sammen med jordbæris og pærebrus, kjærlige tantefang med blomstrete sommerkjoler, svaberg og tunge svømmebelter. Vi reiste ikke nordover igjen før skolen begynte utpå høsten. Jeg ante ikke hvordan somrene i Trondheim forløp før jeg ble voksen mann.

Men så dro de altså avgårde med sjekta si fra Guldsmedengen til Sagesund midt på sommeren. Hvorfor skulle de dra noe sted? De var jo der de skulle være. Vi var jo der. Vi hadde jo både dokkestua og onkel Gunnar i butikken, prammen og båtbua. Vi kunne hekte påhengsmotoren på prammen og dra både til Merdø og Ærøya. Det var her vi skulle være. Sammen. Hva var det med Sagesund?

Det var i Sagesund det begynte. Å slukne. Eller å ulme. En innsikt om at alle disse onklene og tantene og søskenbarna levde et liv uten meg, annerledes enn mitt, et liv da det ikke var sommer og jeg ikke var der.

Jeg var ikke en av dem. Jeg var like lite arendalitt som jeg var trønder. Jeg var ingen av delene. En hybrid. En skarrende trønder. En gjest.

De gamle er borte. Den siste døra ble lukket i fjor. Guldsmedengen og skjærgården utenfor Arendal er den samme, men stiene er grodd igjen. Alt er likedan og helt annerledes.  

Du kan fremdeles plukke bjørnebær på Havsøya. Men Arendal eksisterte egentlig aldri. Arendal fantes bare i en liten gutts drøm om å høre til.

Jeg har aldri vært i Sagesund. Jeg har aldri hatt noe der å gjøre.  

lørdag 20. juli 2019

berberisen


etter en heftig blomstring i juni
var det over

nå står den der og rødmer
til langt ut på høsten



lørdag 25. mai 2019

ingen grunn til å bli overrasket


ingen grunn til å bli overrasket
over at bergensere heier på brann
at de som har hytte i trollheimen liker å gå på fjelltur
eller at man kan komme til å skli når det er glatt

men at noen sørger over fallen frukt
at noen ser skjønnhet i det skadde
og at en fyr fra frøya holder med fulham
gir grunn til forsiktig optimisme

torsdag 16. mai 2019

bruttern


da bruttern tok mandlene
fikk han en kruttlapp-pistol i belønning

han lå i ørska etter narkosen
og plaffa ned alt han kunne se

sovna etter fire ruller
og trengte verken dispril eller globoid



fredag 19. april 2019

påskekrim

I’m not the man I used to be
sa den mistenkelige fyren
til den pene dama med dådyrøynene
og så gikk de neste tjue minuttene
av påskekrimmen
meg hus forbi

for jeg ble sittende og tenke
om jeg også er en annen
enn den jeg var før
fortrinnsvis bedre selvfølgelig
slik at eventuelle damer med dådyrøyne
kan la seg overbevise
eller i alle fall slik
at jeg kan legge noe til side
og se meg om med et annet blikk

eller om jeg er den samme
som jeg alltid har vært
med de samme hakkene
og sprekker både her og der

eller om det var landskapet
som forandret seg
da rasene gikk

etter tjue minutter
hekta jeg meg på påskekrimmen igjen
og da viste det seg
at den mistenkelige fyren ikke var
the man he used to be
han hadde forandret seg
eller han hadde kanskje vært en ålreit fyr hele tida
bare litt uheldig noen ganger
dådyrdama var i alle fall blitt gravid
i løpet av de minuttene jeg hadde tenkt på mitt
og de skulle gifte seg og alt mulig

det var en annen fyr som var skurken
og han var virkelig the man he used to be
selv om han hadde holdt det så godt skjult
at han hadde fremstått som en helt annen

fredag 5. april 2019

klokka seks


klokka var seks
da jeg våkna i den harde gjestesenga
kroppen min synger, sa fireåringen
midt imellom et hopp og et sprett

jasså, gjør den det, sa jeg
kjente på den ømme hofta
og den uoverstigelige grensen
mellom ord og kropp

mandag 18. mars 2019

Diktsamlingen min kommer ut 21. mars, men det kan ta noen dager før den er i bokhandelen. Se vedlagt nyhetsbrev fra forlaget. Det ville være utmerket om du spør etter den i din lokale bokhandel. Du kan selvsagt bestille den i bokhandelen nå, og sverger du til netthandel, kan den bestilles på alle de store kjedene, for eksempel fra Bokkilden https://www.bokkilden.no/side.do?rom=MP eller Haugen bok https://www.haugenbok.no/
Løp og kjøp!



onsdag 6. mars 2019

Diktsamling: "den tynneste kvisten på epletreet"

Mot slutten av mars kommer jeg med en diktsamling på Communicatio Forlag. Ingen av diktene står i bloggen min, noen har stått her i ubearbeidet form tidligere. "En vàr og vakker samling om livets rikdom og skrøpelighet" skriver en vennlig forlegger.


fredag 8. februar 2019

urørt flate


Snøen lavet ned over Trondheim i midten av januar. Så ble det klarvær og temperaturen sank under ti minus. Jeg så utover en urørt, hvit flate av snø. Det lignet et hvitt ark.

Jeg husker hvordan jeg som liten tass så utover hvite flater i de snørike vintrene på 50- og 60-tallet, øyeblikket før jeg stolpet ut i djupsnøen og satte mine spor. Det lignet øyeblikket før jeg grep fargeblyanten og tegnet de første strekene på det hvite arket. Der Augenblick ist Ewigkeit.

Etterpå ble det stier og engler, huler og hytter og hopp i snøen, selvsagt. Og hus og fjell og sol oppe i det ene hjørnet på tegnearket. Men det var etterpå, etter at jeg hadde tatt skrittet, etter at jeg hadde tegnet de første strekene på arket.

Jeg var i ferd med erobre, forstyrre eller angripe en urørt flate. Det var frihet, begynnelse og evighet. Men det var også motstand, ødeleggelse og slutt. Det var noe annet enn leik. Og mye større enn læring. Hvis ikke alt er leik og livet kun en leik. Hvis ikke alt er læring og livet kun et strev.

Der Augenblick ist Ewigkeit» et sitat fra diktet «Vermächtnis» av J. W. von Goethe)



fredag 1. februar 2019

saus


jeg forstyrrer sausen med einerbær og pepper
før jeg roer den ned med en skvett fløte

det finnes noen muligheter
mellom tro og fornektelse

fredag 25. januar 2019

veldig hyggelig


velkommen, sier han
veldig hyggelig at du kom

men ordene lekker
han står i til knes allerede

og jeg skjønner det er lenge til
at denne prammen trutner

fredag 18. januar 2019

de som ikke har det så godt


de som ikke har det så godt
bør vel ikke ha det så godt
som oss

det er jo fordi
de ikke har det så godt
at vi har det så godt

fredag 11. januar 2019

de fineste orda


de fineste orda fløy forbi
jeg skimter dem bare
som nålestikk i himmelvelvet
ubegripelig langt borte

fredag 4. januar 2019

fjerde januar


mye rart i kjøleskapet om dagen
falne rester av høytid
juleskinke og ribbe
røkt makrell og pickles med løk
hvitløksdressing og stiltonost
honningglaserte valnøtter og fikenmarmelade
i små glass med røde sløyfer
(litt fettede nå uti januar)
noen sure sild og en boks gaffelbiter
en julekakeskalk med rosiner
en skvett hjemmelaget plommelikør
nesten forlatt av all den dyre spriten
vi helte på i september

ute i boden leker noen bokser juleøl
gjemsel med hverdagen
sammen med litt skåne-akvavit
og noen standhaftige pepperkaker



fredag 14. desember 2018

det er ikke jeg


det er ikke jeg
som er jeg
jeg er i skyggene
jeg kan være litt jeg
litt han og litt henne

jeg kan være en helt annen
jeg kan være vakrere
eller mer frastøtende
mer eller mindre tilfreds
eller sympatisk
jeg kan være deg

fredag 16. november 2018

jeg skulle opp i tårnet


jeg skulle opp i tårnet
og tenke panoramatanker
se ut over skogen og fjellene
hus og gater
den store planen
den klare tanken bak

men jeg gikk i kjellern
og lette i krokene
det var ikke enkelt å vite
hva jeg burde kaste
og hva jeg burde ta vare på
kassa med alle de gamle skruene
fikk jeg aldri orden på