et tråkk i lyngen

ord kan ikke beskrive vann eller vidde
fløytemusikk eller fuglesang
jeg følger bare et tråkk i lyngen
finner en kvilestein i motbakkene
tenner ei lykt når det blir mørkt
og hører edderkoppfrua synge
når hun har funnet sprekken sin i kjellermuren

gammelmannsflekken

 

han tenner ikke lampene

han tenner ikke lampene
vil ikke se ansiktene, de grå veggene
takbjelkene som er i ferd med å svikte
 
folk stanser opp
de synes det er vakkert, det forfalne
å elske seg selv er for mye forlangt
 
(jfr Ferdinand von Schirach 2019 «Kaffee und Zigaretten»)