hold fast

hold fast når jeg tror

det er hold i mine forvirrede ord

jeg står ved en grind

jeg er såret og blind

og vil gjerne inn

 

hold fast når jeg sklir

vær hos meg selv om det hender jeg blir

for fjern eller nær

det er slik jeg er

både fugl, fjell og fjær

postpandemiske tilbaketrekninger

la oss heller bli hjemme
jeg er sliten og gidder ikke prate høflig med noen
la oss slenge oss ned på sofaen
bikke litt på 3-literen og se en serie på tv
vi har det jo hyggelig som vi har det
de er sikkert opptatt med sitt
send en sms og si at det kom noe i veien
de kommer selvfølgelig til å svare så synd
men egentlig blir de bare lettet
du kan si at noe har skjedd
at det har gått noen pærer for eksempel
det er jo sant på en måte
det har absolutt gått noen pærer

OM DET UNYTTIGE

fornuften tilsier at jeg burde skrive om noe nyttig, men denne gangen handler det om det unyttige, det viktige, det avgjørende, det som gjør livet meningsfullt å leve, det som ikke kan begrunnes i nytte, (selv om vi er flinke til å redusere det meste til utilitarisme,) familien og vennene, leken, kunsten, naturen, troen, håpet og solnedgangen

jeg har ikke familie fordi den er nyttig og det er ikke fordi de er nyttige jeg har de vennene jeg har, barn leker ikke fordi det er nyttig, selv om det trolig er det nyttigste de gjør, jeg skriver ikke dikt fordi det er nyttig, og jeg bærer ikke min kristentro fordi den er nyttig, ikke av moralske eller fornuftige grunner heller, for den saks skyld, jeg vet ikke hvorfor det kjennes bedre å gråte ut sin fortvilelse i mosen under ei gran i skogen enn mot grå asfalt og betong, men sånn er det, og jeg forstår hvorfor førsteklassingen blir lei av de banale leseheftene som hun i den pedagogiske nyttighetens navn blir påbudt å lese i stedet for skikkelige eventyr som man både kan le og gråte av

i et ledig rom ovenpå spirer og gror det i tomat- og agurkplanter, blomkarse, ringblomster og fennikelspirer som venter på å bli plantet ut, og lite gjør kona så glad som å stelle med spirene sine, hver kveld ved sengetid blir jeg avkrevd interesse og tilbudt omvisning, virksomheten er langt dyrere og mer arbeidskrevende enn å kjøpe ferdige tomater på rema

så hvorfor da da, hvorfor elske og drikke vin, hvorfor holde seg med venner, hvorfor få unger og herje med barnebarna, hvorfor leke og nyte kunst, hvorfor lese romaner, hvorfor så blomkarsefrø, hvorfor ta seg tid til å sitte å glo ut i lufta, hvorfor drikke kaffe med naboen, hvorfor gå kveldstur i solnedgangen uten ambisjoner om å bli svett, hvorfor håpe og tro, hvorfor spille piano og ta et slag kort med kona før man legger seg

kan det hende at til og med jobben burde ha en dimensjon av noe annet enn nytte, kan det hende at livet har flere eventyr og større drama å by på enn de nyttige, kan det hende at alt dette unyttige faktisk er helt nødvendig, for å leve

livet er vel det viktigste memento mori man kan tenke seg, en ganske så nyttig påminnelse akkurat det, spør du meg, denne kalde, pandemiske våren som smyger seg så sakte fremover, men nå var det jo for en gangs skyld ikke det nyttige vi skulle snakke om denne gangen da