ingen grunn

han hviler på magen hennes

hun rusker ham i håret 

dyna har sklidd ned på golvet

og de lar den ligge

det er ingen grunn

til å gjemme seg

da

da du gjemte deg i kirsebærtreet

og spyttet steiner i hodet på de voksne

da hun kledde seg naken

og blottla din ensomhet

da døden skar så nådeløst

at du ikke hadde noen steder å gjemme deg

da du fikk styrke til å gå

og vett til å bli

jeg skal ikke se

jeg skal ikke se

at du sprekker

at posen revner

og alt går i stykker

du lukker glassdøren

du kler deg i forkledninger

og jeg skal ikke se

det jeg ser

søk i det såreste

søk i det såreste savnet

skjær der det gjør mest vondt

så i den tørreste jorda

let der det er helt tomt

Stillheten etter vind

stillheten etter vind og varme kjærtegn

saueskinnet i lenestolen etter at gjestene har gått

den jevne pusten til et barn som sover

trikken som nettopp har passert holdeplassen

ordene som forandret livet ditt for alltid

drømmen du glemte da du åpnet øynene

Jeg ser henne i et maleri i Córdoba

jeg ser henne i et maleri i Córdoba

den mjuke huden under øret

jeg ser ham i barnevogna utenfor sykehuset

det vesle gammelmannsansiktet er ikke til å holde ut

jeg ser henne i den gamle damen på bussen

hun løfter posene til side og spør om jeg vil sitte

jeg ser ham i han som reparerer vaskemaskinen

han er svett og lukter tobakk og pastiller