du er ikke nødt

 

OM Å OVERSE

 

GUDEN

brahman og ra, odin og zevz
beaivi og både den gammeltestamentlige
og nytestamentlige guden
 
er skapt av mennesker
som prøver å forstå sine liv og sin tid
det betyr ikke at gud ikke finnes
 
jeg er den jeg er, sier han selv
jeg kommer deg i møte
men du fanger meg aldri
 
1.Mosebok 3:14

BLOKKA

den hvite blokka bærer på dine musefletter
og du på den ungjenta jeg holdt i hånda
under den store brannen
 
under mine buskete bryn
er jeg en guttunge
på vei inn i svarte skogen

SOM OM HAN HADDE STUKKET AV MED BALLEN

ja, avbrøt han
og forklarte det vi alle visste fra før
 
leken var brått over
som om han hadde stukket av med ballen

GLØR

 

FORTELLINGEN

 

GJENGRODD

vi kom til en gjengrodd kjerrevei
det var her veien gikk før, sa du
 
ja, sa jeg, vi gikk den slik vi måtte
 
alt var som før
og ikke til å kjenne igjen

SÅ LENGE

 

DET JEG HAR EID

 

AT DE IKKE FINNER

 

FRI OG BEVARE MEG

fri og bevare meg
for hel ved
bedre bål med kløyvde kubber
 
fri og bevare meg
for den beste utgaven av deg selv
du er best som du er

OM Å FORSTÅ

han burde ikke bli så overrasket
over at hun ikke forsto
det han forklarte
han hadde jo ikke skjønt det selv

RED LABEL

jeg ser det jeg alltid har sett
men sløret trekkes fra
og jeg innser med ett
hvordan det også var
hvem han også var
hvem jeg også er

 

SEKSTEN

 

OM Å BAKSE

så vel valmuer som skarnsundbrua
michelle obama, den bengalske tigeren
kvefjordkaka, kirka og ekteskapet
ja, til og med arien vergnügte ruh
av johann sebastian bach
har sitt å bakse med
heldigvis

SAMMEN OG ALENE

 

LØFTER OG SVIK

 

DETALJEN

det var lenge siden jeg leste romanen, og jeg hadde i alle år trodd at hendelsen som forfatteren beskrev, og som jeg så sterkt levde meg inn i, utgjorde flere sider av boka, i alle fall at den opptok et lengre avsnitt

jeg hadde gjentagende ganger i årenes løp referert til episoden i sosiale sammenhenger, beskrivelsen hadde truffet en gjenkjennelig sår følelse i meg, til tross for at den var skrevet med finurlig og selvkritisk munterhet

men da jeg tok ut boka med det bleke omslaget fra hylla og lette fram til den aktuelle teksten, oppdaget jeg at det bare dreide seg om en enkelt setning, ja egentlig bare en liten detalj, noen få ord mellom to kommaer (dette skyldtes i noen grad også forfatterens særegne stil, punktum forekom relativt sjelden i hans tekster)

jeg visste at man aldri skal underkjenne detaljenes avgjørende betydning, verken i romaner eller i livet generelt, men jeg ble likevel skuffet, dog etter hvert mer ettertenksom på forfatterens og skjønnlitteraturens vegne

for hvem sin tekst er det egentlig, når en liten leddsetning, riktignok en svært velformulert leddsetning, kan ligge og befrukte mitt sjeleliv i årevis, ligge og vokse simpelthen, til et helt avsnitt, til flere sider, ja til et helt kapittel inni meg

OM GUD